Som alt annet i Kroatia er maten en veldig positiv overraskelse. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av det kroatiske kjøkkenet, men kanskje tyngre mat som kjøtt, piroger og supper. Det vi derimot ble servert i løpet av turen vår var noe helt annet. Lekker gourmetmat med enkle, delikate råvarer som aldri sluttet å overraske fantasien og ikke minst smaksløkene våre …
På reisen vår fra Dalmatia i sør og opp til Istria og Kvarner i nord traff vi mange forskjellige smaker og retter som gjorde inntrykk, alt etter hvor i landet vi befant oss. I Dalmatia fikk vi det jeg vil betegne som “middelhavsmat”: solmodne grønnsaker, lekkert kjøtt og masse fisk og skalldyr. Og jeg elsker sjømat! Men jeg er ikke en stor fan av fisk som serveres med for mange bein i, eller med hode, øyne og hele pakken. Men det fikk jeg altså prøvd, og kom faktisk over min fobi for fisk med stirrende øyne (sagt med et glimt i øyet).
Delikatesser ved havnen i strålende solskinn
Etter å ha vært til sjøs en hel formiddag for å besøke hoteller på noen av Kroatias mange vakre øyer, ville vår kjære kroatiske kollega, Miho, kombinere denne opplevelsen med et besøk på en typisk dalmatisk restaurant, som serverer det beste fra havet. Sultne og spente satte vi oss til bords på restauranten, som lå rett ved havnen der fergen slapp oss av. Klokken var litt over 2 om ettermiddagen, og restauranten var fylt opp med lokale. Den gode stemningen var til å ta og føle på i det strålende solskinnet. Som alltid når vi var ute med Miho kjente han samtlige, inkludert eieren av restauranten. Eieren hilse pent og fortalte Miho at han ville lage noe helt spesielt til oss. Miho spurte oss om vi spiste alt, og både jeg og Marie nikket ivrig mens vi spøkefullt spurte om han ikke hadde lagt merke til det allerede. Men i farten la jeg kanskje til en kjapp kommentar om at det eneste jeg ikke spiste var fisk man fikk servert med hele kroppen inkludert hodet …
Foto: Overalt langs kysten i Kroatia finner du ferskfanget fisk.
Miho kikket litt overrasket på meg, men ble avbrutt av den vittige servitøren som kom for å fylle glassene våre med frisk, kjølig hvitvin. Deilig! Deretter fyltes bordet med nybakt brød og nyprodusert olivenolje. Han danderte også en større ansamling bestikk på bordet, deriblant mange ting jeg aldri har sett før. Jeg spurte Miho hva de skulle brukes til, og han sa at vi bare måtte vente, så skulle vi få se.
Steinovn og stirrende fisk
Mens vi satt og nøt hvitvinen og jeg roste det fantastiske brødet, kom eieren tilbake da han hadde lagt merke til min begeistring for det hele, og spurte om jeg ville bli med ham på kjøkkenet. Jo, for all del … Lite visste jeg at han ville vise meg den helt spesielle måten nesten all maten, inkludert brødet, ble tilberedt på. Vi gikk inn på et kjøkken som for meg lignet på et kjøkken fra middelalderen. Det eneste som stod der, bortsett fra noen svært varme og svette kokker, var en stor steinovn med glødende kull og noen rister.
Oppå disse ristene lå disse kjære fiskene jeg ellers ikke er så begeistret for, som til gjengjeld luktet helt fantastisk. Den stolte eieren fortalte at ovnen de brukte til å tilberede maten på, ble kalt en “gradele”, og det var åpenbart en meget populær og tradisjonell måte å lokke frem de beste smakene fra både fisk, kjøtt og brød.
Da den elskverdige eieren var ferdig med å vise meg gradele, fisk, brød og samtlige kjøleskap med diverse godsaker i, fikk jeg lov til å gå tilbake til bordet og nyte restene av det deilige brødet. Og så kom fatet … Det første jeg fikk øye på var fisken, og fiskens øyne … Å nei, tenkte jeg, det var jo akkurat det jeg hadde fortalt Miho at jeg ikke var så begeistret for! På det overdådige fatet lå det også små sardiner (disse hadde også hodet inntakt), hummer og reker. Jeg ble fortalt at de forskjellige bestikkene var for å “klippe” de forskjellige delene fra fisken. Da var det bare å sette i gang. Uansett hvor mye fisken stirret på meg ville jeg gi det en sjanse!
Vipps! Skepsisen forsvant …
Jeg plukket forsiktig bort hode og bein, og smakte på det møre, hvite kjøttet … Mmmmm – ikke verst – veldig godt faktisk! Det måtte være gradele-metoden i kombinasjon med de forskjellige krydderne som salvie og rosmarin som gav den gode smaken. Og de nyfangede rekene og hummeren var prikken over i-en. Stolt over å ha smakt en type fisk jeg ellers alltid har fryktet takket vi for en spektakulær lunsj og opplevelse, og dro videre ut i Dubrovniks gateliv.
Når man kjører fra Dubrovnik mot Split passerer man den ene østersplantasjen etter den andre. Det er et imponerende syn, og hvis du er glad i østers kan jeg love at du vil smake de beste du har fått her, da forholdene for å dyrke østers er eksemplariske i Dalmatia. Dersom du ikke er en så stor fan av østers blir du nok begeistret for Istrias delikatesser. Istria har mye av den samme maten som Dalmatia, da den tross alt fanges langs den samme kysten. Men i Istria er landskapet flatere med en mer fruktbar jord, som gir perfekt grobunn for trøfler. Vi var så utrolig heldige å få smake på trøfler da vi besøkte et av våre hoteller i Istria, nemlig Hotel Baladura.
Trøfler og italiensk inspirasjon = Nam…
Etter at vi hadde sett på rommene hadde hotellets kokk disket opp med flere forskjellige typer hjemmelaget pasta, deriblant fuzi og pljukanci. Det er de mest kjente typene pasta i denne delen av Kroatia. Tilbehøret var selvfølgelig fersk trøffel som luktet og smakte himmelsk, for ikke å glemme den kjente prosciutto-sausen, som også er typisk for Istria. Alt i alt var det ganske italiensk, da kroatisk mat også blant annet stammer fra Italia – som tross alt ca. 16 mil unna, på andre siden av Adriaterhavet. Kroatia lå også under venetiansk styre i over 400 år. Det var faktisk dette måltidet som gjorde størst inntrykk på meg på hele turen vår i Kroatia, det det kun var oss, et stort fat med hjemmelaget pasta, og full tillatelse til å spise alt. Jeg tror dette måltidet oppsummerer Istrias kjøkken på en veldig god måte; trøffel, olivenolje, hjemmelaget pasta og deilig prosciutto-skinke …
Foto: Trøffel finner du også i Kroatia, og kvaliteten er høy
Vi hadde ikke én eneste skuffende matopplevelse på turen. Heller motsatt; alt vi fikk gav oss en opplevelse av ren nytelse, og muligheten til å smake på ekte, hjemmelagde kroatiske delikatesser. Jeg tror nok det eneste vi kan gjøre er å konkludere med at det ikke bare er oss som har fått opp øynene for kroatisk mat. Jeg tror resten av verden er klar for å bli erobret av dette fantastiske kjøkkenet, som en viss tv-kokk ved navn Anthony Bourdain ble!
Trøfler i Italia og Frankrike
De to landene som er mest kjent for sine trøfler er Italia og Frankrike, og jeg har selv hatt fornøyelsen av å være på trøffeljakt i Piemonte, som jo mange mener er regionen der man finner de beste trøflene i verden. Her arrangeres det hvert år trøffelmesse i Alba. Men det er ikke bare i Piemonte man finner trøfler av god kvalitet, for Umbria (Italias spiskammer) er også litt av en trøffel-skattekiste.
Velkommen til oss i Escapeaway. Hos oss kan du skreddersy din reise akkurat slik det passer deg, enten med direktefly eller med mellomlanding. Pluss at du kan velge blant våre nøye, utvalgte hoteller.
Pssst…. ikke glem å sjekke ut våre unike Hideaways hoteller. Vi anbefaler også at du leier bil for å få maksimal mulighet til å utforske området du besøker.
Ønsker du å få ferietips, gode tilbud og mye spennende reiseinspirasjon Klikk her og meld deg på nyhetsbrevet vårt
>>> Les mer om Escapeaway
>>> Les mer om våre Hideaways hoteller
>>> Les mer om Kroatia
